torsdag 29. april 2010

T.I.A = This is Africa

Da har vi vaert her i snart 4 uker, og det naermer seg hjemreise for Vero, noe jeg ikke setter pris paa! Men det er ikke noe jeg faar gjort noe med...Vi har hatt noen fantastiske 4 uker! Trodde vireklig ikke at det skulle gaa saa fort.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal begynne aa fortelle. Husker nesten ingenting av hva jeg gjor. Igaar var vi paa baatcruise, saa paa solnedgangen. Og jeg kan fortelle at vi har ikke en slik solnedgang i Norge. Det er litt dumt, for det er utrolig fint. Paa tirsdag hadde en dame ved navn Sue bursdag, saa da ble det ei lita feiring for hu! Det var moro! Vi dansa og sang til Stevie Wonder's Happy birthday opptil flere ganger. Dette var en utrolig morsom kveld. Sue var veldig fornoyd med dagen! Og det var jo det viktigste.

Den lille loveungen jeg fortalte om i forrige oppdatering, dode dessverre tidligere denne uka. Det var ikke veldig hyggelig. Simon, (duden som har ansvaret for lovene) merka at alt var ikke som det skulle. Dermed gikk han inn i buret for aa sjekke denne lille lovebabyen. Den var i live, men helt iskald. Han tok den inn under genseren sin og tok den med seg inn og ga den mat og varme. Han provde aa gjore det han kunne, men dessverre gikk det ikke.

Hva er det vi har gjort denne uka??? Jo, vi har vaert paa night encounter. Det er at man tar med lovene ut paa jakt. Vi sitter da selvfolgelig i biler, saa folger lovene etter bilen et lite stykke til de finner noen dyr de har lyst paa. Da folger bilene etter lovene i full fart. Det er veldig artig! Eller det er bare moro naar dem jakter. Uansett; de fikk ikke noe mat denne gangen.

Vi har gaatt paa tur med K'sene. Vero er lei av aa gaa med dem. Hu har gaatt med de flere ganger enn meg og de stikker alltid av. Saa det blir til at man maa lete etter de i hoyt og vaatt gress. Det er ikke alltid like moro! Vi var paa Client walk (dvs. at vi har med gjester) med disse lovene og lovene forsvant. Vi lette bare i 40 min for vi fant dem igjen. Naar vi endelig fant dem var de med oss i 5 min for de forsvant igjen. En annen gang vi var paa tur med disse saa begynte de aa jakte paa noen sebraer. Men det som er greia er at sebraene ser at disse lovene ikke vil klare aa kunne ta dem pga. at de er sapass unge. Saa da lovene begynte aa lope mot dem, saa begynte sebraene og lope mot lovene. Den ene sebraen lop over den ene loven, de to andre lovene lop for livet, mens den loven som hadde blitt overlopt krabba seg ut til sida og forsvant inn i gresset. Dust at jeg ikke tok med videokamera paa denne turen! Typisk det! Men det var morsomt aa se paa hvertfall.

Vi har ogsaa hatt enclosure cleening. 'Shovelling shit' som vi sier. Det er helt greit og gjore den jobben! Spesielt hvis det kun er mokk og bein vi smaa plukke opp. Vi har lagd sticks, altsaa pinner som vi har med oss naar vi gaar paa tur med lovene. Denne stokken skal paa en maate vaere en erstatning for armen hvis loven har lyst til aa ta et jafs. Vi har pusset og malt stolper igjen, med utvanna maling. Det blir jo dodsfint.  

Det er mye venting. Vi venter, venter, venter og venter, og mens vi venter saa venter vi litt til. Ting tar saa utrolig lang tid. T.I.A = This Is Africa. Jeg klarer ikke fatte og begripe at det er mulig aa vaere saa treige. Men for den lonna de faar her, saa kan jeg skjonne at de ikke gidder stresse. Ting kan vaere litt uorganiserte. Forst er det venting i 45 min, saa faar vi beskjed om aa sette oss inn i bilen, saa faar vi beskjed om at de ikke finner nokkelen til denne bilen vi allerede sitter i, saa vi maa hoppe ut og bytte. Etter en liten stund med litt mer venting har de funnet bilnokkelen, saa da var det aa hoppe ut igjen og tilbake til den bilen som vi satt i forst. Det kan vaere helt haaplost her. Men det gjor ingenting, man blir vandt med ventinga.

Idag har Vero og jeg fri til etter lunsj, saa vi kunne sove lenge og bare slafen. Det var digg! Saa jeg skal vaske litt klaer og rydde litt paa rommet. Kanskje. Imorgen skal vi paa ridetur seint om kvelden. Dette kan man kun gjore hvis det er fullmaane (den vil da lyse opp omraadet) og det skal det visst vaere imorra.

Kommer ikke paa saa mye mer aa fortelle akkurat naa. Det er lettere hvis dere spor! hoho...Nei, naa skal jeg ringe mamman min!

Kyss, klapp & klem fra AFRIKA!

2 kommentarer:

  1. Hei Hegemor.Kjemekoselig å prate med deg som alltid. Trist å høre om løvungen. Sånt liker vi ikke. Selv om du husker lite som du sier høres det ihvertfall ut som du opplever masse. Det blir spennende å ri om natten. Det er jo så mørkt der at jeg skjønner at dere må ha lys fra månen. Håper at den dukker frem da.
    Ja det blir nok litt rart at Veronika reiser men det kommer jo nye folk selv om det ikke akkurat blir det samme.
    Her hjemme er alt bra. Våren har kommet for fult og trærne begynner å bli grønne. Til lørdag skal jo tradisjonen tro feires bursdag for Anne og Bernt etter at Oppsal har spilt på Justisen. Snakket med mamma og jeg skulle hilse masse fra henne og bestefar. Jeg prøver å ringe deg til uken. Men det er ikke alltid like lett å komme frem. Ha det bra så lenge. Klem mamma

    SvarSlett
  2. Hei Hege! Tusen takk for morsomt innlegg fra dere! Det var da trist med den lille løveungen da! Men livet går jo videre for både dyr og mennesker - og å se solnedgangen var sikkert en nydelig opplevelse. Men på jakt må du passe på så ingen får noen jafs fra armen din i alle fall, men spennende må det jo være - tydeligvis - og morsomt! Det samme med det "å leke gjemsel" med løveungene. Regner med at du får kjørt deg da. Hørtes også flott ut med ridetur i måneskinn - gleder meg til å få se mange fine bilder når du kommer hjem. Det blir vel litt "stille" når Vero har reist, men forstår det er stadig nye mennesker der. Her går dagene som vanlig, venter på litt mer varme slik at jeg får stelle med blomstene mine. Leiligheten ved siden av er solgt og nye mennesker kommer inn der etter pakistanerne. Håper de nye er OK. Kos deg videre - du er nå halvveis. Flott at du trives og at tiden går fort - tross all tregheten....
    Klem fra Farmor

    SvarSlett