Omtrent som julaften før man vet hva pakkene inneholder…

Jeg kan vel si, med hånden godt plassert på hjertet, at reisefeberen har ankommet, og nervene står i kø for å kjøre berg-og-dalbane rundt omkring i kroppen.

Det vil vel være flere som mener noe om hva reisefeber er. Noen vil si at det er positivt å få reisefeber og andre mener det kan være noe negativt.

Men hva er egentlig reisefeber? Jeg har googlet, og kom fram til dette:

Biokjemiker Steinar Bergseth forklarer reisefeber slik: Kroppen setter seg i en forsvarsposisjon når noe skal skje. At kroppen gjør seg klar til det som skal skje, og at det da blir produsert adrenalin, og det gjør at kroppen blir varm og skjelven.

Han fortsetter: Men mye er også avhengig av personlig egenhet. En trygg og sterk person vil være mindre utsatt for reisefeber enn en som er mer nervøst anlagt.

En psykolog ved navn Einar Hjertø sier: Reisefeber kan knyttes til det å forlate hjemmet og begi seg ut på noe fremmed og ukjent. Det forhold man har fra tidligere om det ukjente farger reisefeberen; Forventningsfull spenning og mestring, eller redsel knyttet til katastrofe og angst?

Han forklarer videre: Samtidig kan det være et slags kick en får som følge av at man setter idealiserte forestillinger ut i livet, omtrent som julaften før man vet hva pakkene inneholder.

Jeg har laget min egen mening om hva det er, selv om jeg verken er biokjemiker eller psykolog.

Heges veldig enkle definisjon på reisefeber:

Reisefeber oppstår når man gleder seg sykt til noe man ikke kan vite om man burde eller skal glede seg til.

Altså; noe du ikke har opplevd før og ikke helt vet hva det er man faktisk kommer til å oppleve, selv om man har blitt forklart det utallige ganger. Som min gode venn Hjertø sa; begi seg ut på noe fremmed og ukjent.

Jeg sier ikke at man ikke kan glede seg til å dra steder man har vært hundre ganger før. Men jeg må innrømme at jeg var ikke like spent å dra til Tyrkia den 4. gangen som jeg var 1. gangen. Første dagen på ny jobb er ikke like spennende som den siste.

Her er et ferskt bilde fra Antelope Park (hva jeg syns om at de spiser opp Pumba får bli en annen sak)

Det er meldt 25 grader og regn når vi ankommer Gweru på søndag. På med regnfrakken og godhumøret, så har vi kommet langt på vei!

Vero og jeg er mer enig enn vi noen gang har vært om at VI GLEDER OSS!!!

Jeg teller ned som vanlig! 5 DAGER!!!

All the best,

Hege

Løver spiser kjøtt!

Jøsses! Må snart begynne å pakke…tenker iherdig på hva og hvor mye jeg skal ha med meg! Dumt å ha meg seg for mye (som det antakeligvis blir) men irriterende hvis det er for lite. Så hva er akkurat passe??

Var på en liten shoppingrunde for et par dager siden. Jeg må si at det florerer ikke akkurat med klær av fargene brunt og grønt, uten dilldall på. Men selv om utvalget ikke var så storslått som jeg hadde håpet på, klarte jeg allikevel å røske med meg noe fra H&M, Cubus, Only, Skopunkten etc…Om det var så veldig fint er jeg mer usikker på. Men det er vel ikke så veldig farlig om jeg ikke er kledd som om jeg skulle på slottsball.

Vi har blitt matet med all nødvendig info før vi skal begi oss ut på dette såkalte eventyret! Her også blir det gjentatt at vi må tenke på hva vi skal si, ikke si, hva vi må gjøre, ikke gjøre…og slik fortsetter det! Lista er lang. Men det gjør det også enda mer spennende.

De informerer om f.eks at alle penger som vi kommer til å bruke, må vi ta med fra Norge i USD,og da må man også sørge for å ikke ha store sedler,da det kan bli vanskelig å gi tilbake. Veksel er vel ikke noe de har mest av akkurat…Jeg krysser fingrene for å ikke bli rana når jeg har alle pengene på meg! Da er jeg ganske fortapt...

Under avsnittet ”meal prep” leste jeg til min fortvilelse dette:

Lions eat meat (a fact that seems to come as a surprise to many volunteers who are asked to prepare their food. This is often not a pleasant job as you hack into the fetus of a dead cow, but it is entirely necessary and all volunteers (yes – even the vegetarians) will be required to prepare the cubs’ feed.

Eeeh…unnskyld meg! Hva skjer med det? Grave i et dødt dyr? Jeg som ikke orker å ta ut innvoller av en fisk en gang. Fritt for å ikke gjøre det! På dette området er Vero mye tøffere enn meg. Hun får gjøre det!


Prata med reisefølget mitt i dag, og hun hadde drømt ganske mye forskjellig om denne reisen. For eksempel at flyet vårt ble skutt ned…flaks at jeg ikke er redd for å fly da!!!

Solen er fremme på himmelen over Gweru i dag, med ikke mindre enn 26 grader og lettskyet. Hvis gradene stiger bare litt til og skyene forsvinner så blir det perfekt!

22 dager (13 arbeidsdager ) igjen til jeg sier hasta luego med samsvar fra Veronica!

PS: Her er forresten et bilde av der vi skal bo…ser ikke så halvgæærnt ut!

En park full av antiloper?

Vi snakker kun 32 dager igjen...og da er det vel på tide å rable ned no her igjen...Har akkurat prata med Veronica i en halvtimes tid, og vi kom frem til at vi er helt enige om at vi gleder oss...VELDIG! Jeg merket riktig så fort at Veronica ikke har vært så veldig med på det å utforske hvor vi faktisk skal.

Et eksempel:

Vero: Tror du vi får noe fri, eller jobber man mandag til søndag?

Hege: Det blir nok noe fri, men i hvilken grad vet jeg ikke...

Vero: Nei, for det hadde jo vært digg å dratt på stranda en dag

Hege: Det er ikke strand i Zimbabwe

Vero: Hva?? En eller annen strand må det jo være.

Hege: Zimbabwe har ingen kystlinje. Hvis du skal til stranda, så må vi dra til et annet land.

Vero: Åå, men da får vi ikke bada da?!

Hege: Jo, det er svømmebasseng på Antelope Park, der vi skal bo.

Vero: Antilope? Skal vi bo i en park full av antiloper??Jeg kan ikke huske å ha sett én antilope på noen av bildene jeg har gått gjennom. Bare løver.

Hege: (lo i ca. 35-50 sek) Det er parken som bare heter Antelope Park, det er ikke en park med antiloper.

Vero: Åja...

Så da er det vel ganske greit at jeg har satt meg såpass inn i Zimbabwe og omegn som det jeg har. Kan ikke regne med henne som noen bærebjelke i hvertfall.

Etter å ha tatt en haug med vaksiner bestemte vi oss for at det var like så greit å ta rabies vaksina også. Vi liker å være på den sikre siden. Rabies-dose nr. 2 ble satt idag. Da gjenstår bare én igjen! Bare for å ha det sagt; man blir ikke immun mot sprøyte- og nålestikk uansett hvor mange sprøyter man tar. Det ligger fortsatt i min natur å hate det! Og hva er vel ikke bedre da og begynne med akupunktur (for å bli kvitt allergien min vel og merke)? Der er det ikke bare ett stikk, det er reine torturen, setter'n inn og vrir rundt og styrer og ordner! Hva gjør man ikke for dyra, spør du meg!

Idag har jeg også registrert våre navn hos The Royal Embassy in Harare, slik at de vet når og hvor vi oppholder oss i Zimbabwe til enhver tid. Hele turen er betalt. Forsikringer er i orden. "Heldresser" er kjøpt inn. Camelbak vannflaske har blitt min beste venn. Så alt er klappet og klart.

Det eneste vi er litt småbekymra over er hva vi skal pakke i og hvor mye vi skal ha med. Ser det dust ut å komme med en trillekoffert tro?

Som sagt; vi snakker kun 32 DAGER IGJEN!!!!

Hakuna matata,

Hege